Opprettelse av stiftelser - Selskapsrett

Innledning - hovedtrekk ved stiftelser

En stiftelse dannes ved at en person eller et selskap stiller penger, løsøre, fast eiendom eller andre formuesverdier (grunnkapital) til rådighet gjennom testament, gave eller annen rettslig disposisjon for et bestemt formål av for eksempel ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.

En stiftelse er en selvstendig juridisk person, som i motsetning til aksjeselskap ikke har noen eiere. En stiftelse er en selveiende institusjon, og ingen person eller selskap har rettigheter til det som stiftelsen eier.

Det er viktig å være klar over at når stiftelsen er opprettet og pengene eller eiendelene er overført fra den som oppretter stiftelsen, så har oppretteren ikke lenger noen rådighet eller rett til de underliggende verdier, eller stiftelsen.

En stiftelse kan være alminnelige eller en næringsdrivende stiftelse. Som næringsdrivende stiftelse regnes de som har til formål å drive næringsvirksomhet, stiftelser som driver næringsvirksomhet selv om det ikke fremgår av dens formål, og stiftelser som i medhold av avtale, eller som eier aksjer, har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen. Alle andre stiftelser er alminnelige stiftelser, det omfatter blant annet stiftelser som kun driver med virksomhet av humanitær, kulturell eller sosiale karakter m.v.

Det er en alminnelig forutsetning for å kunne opprette en stiftelse at den at skal ha en viss varighet.


Stiftelsesdokument og vedtekter for stiftelsen


Den som ønsker å opprette en stiftelse må sørge for at det lages et stiftelsesdokument for stiftelsen som blant annet må inneholde navn på stiftelsen, dens formål, angivelse av hvilke eiendeler som skal utgjøre grunnkapitalen og dens størrelse, hvem som skal være styremedlemmer, eventuelt hvordan disse skal oppnevnes, om stiftelsen skal ha andre organer i tillegg til styret og stiftelsens vedtekter.


Registrering av og tilsyn med stiftelsen


Alle stiftelser skal registreres i stifteleseregisteret som føres av stiftelsestilsynet.

Næringsdrivende stiftelser skal også registreres i Foretaksregisteret.

Stiftelsestilsynet fører også tilsyn med alle landets stiftelser, og skal kontrollere at forvaltningen av stiftelsen skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven.


Krav til grunnkapital for stiftelsen


En alminnelig stiftelse må ha minst 100.000,- i grunnkapital, mens kravet er 200.000,- for næringsdrivende stiftelser.

Men grunnkapital forstås den kapital som skytes inn i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen, og den skal angis i stiftelsens vedtekter, og kan sammenlignes med aksjekapital for aksjeselskaper.

Grunnkapitalen i alminnelige stiftelser er ikke bundet, det vil si at det ikke er noen plikt til å opprettholde en grunnkapital på minst 100.000, og styret kan bruke denne til utdelinger i tråd med stiftelsens formål.

Grunnkapitalen i næringsdrivende stiftelser er bundet, følgelig må stiftelsen ha en egenkapital utover dette for å kunne foreta utdelinger. Begrunnelsen for dette er blant annet at næringsdrivende stiftelser pådrar seg forpliktelser ovenfor kreditorer og ansatte i større omfang enn alminnelige stiftelser, og bør ha en viss bundet egenkapital som kreditorer kan ta dekning i.

Utdelinger fra stiftelsen


Myndigheten til å beslutte utdeling, herunder hvor mye og til hvem eller hvilke formål, ligger hos stiftelsens styre.

Men styret må ta hensyn til stiftelsens formål, vedtekter og økonomiske stilling når det vurderer å dele ut midler.

I følge stiftelsesloven kan det ikke foretas utdelinger til oppretteren eller til oppretterens ektefelle, med mindre stiftelsestilsynet gir dispensasjon, som kun gis i helt spesielle tilfeller.

Stiftelsesloven har ikke noe forbund mot alminnelige transaksjoner mellom stiftelsen og oppretteren så lenge det ikke er noe misforhold mellom ytelsene. Oppretteren kan derfor tilby varer eller tjenester til stiftelsen som denne har bruk for i sin virksomhet.


Revisjons- og regnskapsplikt


Alle stiftelser har revisjon- og regnskapsplikt og må utarbeide årsregnskap.


Stiftelsens styre


Alle stiftelser plikter å ha et styre, og stiftelser som har en grunnkapital på tre millioner eller mer må ha minst tre styremedlemmer.

En konsekvens av selvstendighetskravet til stiftelser er at den som har avgitt kapital som inngår i grunnkapitalen ikke kan være det eneste medlemmet av styret. Det samme gjelder for person som har tillitsverv i, eller står i et ansettelses- eller underordningsforhold til den som har avgitt en formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen.

Siden stiftelser ikke har noen eiere og generalforsamling, er styret stiftelsens øverste organ.

Styrelederen velges av styret selv, hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene. Vedtektene kan dessuten bestemme at eksterne organisasjoner skal velge styremedlemmer. Dersom for eksempel en religiøs organisasjon oppretter en stiftelse, kan vedtektene gi årsmøtet i foreningen adgang til å utnevne stiftelsens styremedlemmer.

Lovens normalordning er at styremedlemmer sitter i fire år, men både kortere og lengre tid kan følge av stiftelsens vedtekter. Et styremedlem kan trekke seg før tiden dersom det foreligger særlige grunner, for eksempel ved sykdom eller dyptgående samarbeidsproblemer.


Forvaltning av stiftelsens kapital


Styret har ansvaret med å sørge for at stiftelsens kapital plasseres og forvaltes på en forsvarlig måte. Styret må ta hensyn både til sikkerhet og mulighetene for å oppnå avkastning. Styret kan delegere disse oppgavene, eller engasjere for eksempel eksterne forvaltere, men har fremdeles det overordnede ansvaret.

I sitt arbeide må styret forholde seg til både lov og stiftelsens vedtekter, herunder formålsbestemmelsen. Det kan for eksempel følge av vedtektene at styret ikke kan selge fast eiendom eller lignende.

Styret skal videre påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.


Forholdet til daglig leder


Styrets forvaltningsansvar omfatter også den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet, men har stiftelsen en daglig leder så hører det umiddelbare ansvaret for den daglige ledelsen under denne.

Visse næringsdrivende stiftelser som har en grunnkapital på tre millioner kroner eller mer, plikter å ha en daglig leder.

Myndigheten til å ansette og si opp daglig leder ligger hos styret.


Daglig leder står for den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret gir.

På samme vis som for aksjeselskaper så omfatter ikke den daglige ledelse saker som etter stiftelsens forhold er av uvanlig art eller stor betydning, slike saker må daglig leder forelegge for styret.

Daglig leder skal sørge for at stiftelsens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.


Delegering av myndighet


Styret og daglig leder har ellers alminnelige delegasjonsadgang, slik at det kan opprettes "organer" som fullt ut er underlagt styrets (eller daglig leders) instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Slike organer kan være både rådgivende, besluttende eller kontrollerende - så lenge styret beholder sin overordnete myndighet og sitt overordnede ansvar.

Det kan også fremgå av vedtektene at det skal opprettes andre organer, også organer som ikke er underlagt styrets eller daglig leders omgjørings- og instruksjonsmyndighet. Det følger dog av loven at organer som er unntatt fra styrets overordningsforhold ikke kan gis kompetanse som gjelder sentrale deler av stiftelsens formuesforvaltning. Denne myndigheten må derfor ligge hos styret.

Oppgaver som kan ligge hos utenforstående organer er myndighet til å velge styremedlemmer og til å avsette styremedlemmer når vilkårene for dette er til stede. Dette gjelder likevel ikke styremedlemmer som skal velges eller er valgt av de ansatte.

Andre oppgaver som kan legges til eksterne organer er å fastsette styrehonorar, føre tilsyn med stiftelsens virksomhet, avgi uttalelse om årsregnskapet og årsberetningen, beslutte granskning, velge revisor, beslutte omdanning av stiftelsen etter forslag fra styret, og avgi uttalelse til styret eller andre organer i stiftelsen.

Vedtektene kan også fastsette at stiftelsen skal ha et saksforberedende, rådgivende eller besluttende organ som fullt ut er underlagt styrets omgjørings- og instruksjonsmyndighet.


Representasjon


En stiftelse kan - som aksjeselskaper - inngå avtaler og være part i rettsaker m.v., og det er styret som representer stiftelsen utad.

Styret kan gi styremedlemmer eller daglig leder rett til å representere stiftelsen utad, alene eller i fellesskap, hvis ikke det er fastsatt i vedtektene at styret ikke skal kunne tildele slik fullmakt. Styret kan når som helst kalle tilbake fullmakter.

Dersom stiftelsen har daglig leder representerer daglig leder stiftelsen i saker som inngår i den daglige ledelse.

Bistand i forbindelse med stiftelser


Ta gjerne kontakt med advokat Kjetil Raaness dersom det er spørsmål til stiftelser enten på 928 81 458 eller ved å bruke kontaktskjemaet.