Advokat Oslo

I Oslo finnes det over 1.000 advokater, og 100 advokatfirmaer, fra de største med over 100 advokater som gjerne bistår store norske og utenlandske selskaper, til mindre advokatfirmaer som bistår små og mellomstore selskaper og privatpersoner.

Blant den siste kategorien er Advokatfirmaet Raaness, som har spesialisert seg på kontrakts- og avtalerett, selskapsrett, arbeidsrett, konkurs og gjeldsforhandlinger, entrepriserett, eiendoms- og naborett og tvisteløsninger.

Det er viktig å spørre seg selv om hva slags advokat er det jeg trenger. Det er alltid en fordel om advokaten har erfaring fra det rettsområde som du trenger hjelp i, for eksempel arbeidsrett eller fast eiendom.

Dersom det er sannsynlig at tvisten kan havne i domstolene, er det også en fordel om advokaten har god prosedyreerfaring. Siden det blant advokatene i Oslo, og særlig de som arbeider i de store advokatfirmaene og kaller seg forretningsadvokater, er mange som svært sjeldent eller aldri fører saker for domstolene, kan det være en fordel å forhøre seg om dette på forhånd.

Det er en kjensgjerning at det koster å engasjere advokat i Oslo. Det er forholdsvis gjennomgående at jo større advokatfirmaene er, jo større klienter har de, og betalingsevne og vilje hos klientene er deretter, som igjen reflekterer advokatens alminnelige timepris. Når det gjelder sivile saker varierer timepris gjerne fra pluss minus 1.800,- hos mindre advokatfirmaer til rundt 4.000,- eks. mva. per time for en partner i et stort advokatfirma.

Hvor mye tid en advokat vil bruke på et oppdrag avhenger både av hvor komplisert faktum er, herunder om det er mange dokumenter som advokaten må lese for å få et overblikk over saken og dens problemstillinger, om saken reiser enkle eller kompliserte rettslige spørsmål, og ikke minst om advokaten har erfaring fra og kjennskap til det rettslige fagområde som saken gjelder.

Før du engasjerer advokat er derfor det lurt å spørre om advokatens erfaring på området, og be advokaten gi et estimat over hva oppdraget vil koste, og gjerne forhøre seg hos flere advokater før du bestemmer deg.

Dersom man som privatperson eller lite selskap går til et stort advokatfirma må man dessuten være forberedt på at advokatfirmaet kan sette en ung advokatfullmektig på oppdraget som ikke alltid har relevant erfaring.

Det er også forholdsvis vanlig at advokater som arbeider i en juridisk avdeling i store selskaper, som yter juridisk bistand til ledelsen og andre selskaper i samme konsern, som for eksempel løpende rådgiving i forskjellige rettsspørsmål og kontraktsforhandlinger.

Det er også mange jurister som arbeider i stat og kommune, men da som juridiske rådgivere og ikke som advokat.

Det finnes også en rekke organisasjoner, som LO og NHO, som har store juridiske avdelinger som gir råd til organisasjonens medlemmer.

For å bli advokat må man først gjennomføre master i rettsvitenskap (tidligere juridisk embetseksamen) som er normert til 5 år. Ved bestått eksamen blir man jurist av utdanning og tittel.

For å kunne kalle seg advokat må man i tillegg ha advokatbevilling, som fordrer at man arbeider i to år enten som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller politifullmektig. I tillegg til løpende å arbeide med relevant juridiske praksis kreves det også erfaring fra domstolene, som for advokatfullmektiger innebærer at man må føre minst tre saker for domstolene. Fullmektigene må også gjennomføre det obligatoriske advokatkurset, og ha hederlig vandel.

Alle advokater som er medlem i Den Norske Advokatforening plikter dessuten å ta etterutdanning, som for hver femårsperiode utgjør 80 timer med forskjellige valgfrie kurs.


Mange advokater arbeider innenfor flere fagfelt, som for eksempel selskapsrett, kontraktsrett, eiendomsrett, arbeidsrett og tvisteløsning, og får dermed bred erfaring og kunnskap, som gjør dem i stand til å gi råd på mange felt, slik at du kan forholde deg til en advokat dersom behov for advokat oppstår igjen. Mens andre advokater, og da gjerne i de store advokatfirmaene, har valgt å arbeide kun innenfor et enkelt felt, som for eksempel skatterett. En del advokater arbeider stort sett kun med strafferett, og nevnes av den grunn ofte i massemedia.


En advokats oppgaver kan være svært forskjellig avhengig av hvilket tidspunkt klienten tar kontakt, og hvilket saksfelt oppdraget gjelder.

Mange forbinder en advokats oppgave med å føre saker for klienten for domstolene, men for de fleste av advokatene går mesteparten av tiden og oppgavene utpå å gi råd utenfor domstolene.

En viktig oppgave for advokater er å bistå i forbindelse med forhandlinger og avtaleinngåelser. I tillegg til å ha fokus på klientens særinteresser i forhandlingen bør advokaten også sørge for at partene inngår avtaler med et klart og presist innhold, slik at risikoen for uenigheter og tvister senere reduseres og aller helst unngås.

Andre oppgaver kan være å vurdere om klienten har en god eller dårlig sak, og redegjøre for prosessrisiko og mulige kostnader ved å gå til sak.

Ofte kan en minnelig avtale og et forlik være en god løsning på en tvist, og det inngår i advokatens ansvar og oppgave å vurdere og påpeke dette for klienten.

Advokater arbeider også med utforming av dokumenter, som testament, ektepakt, dokumenter i forbindelse med etablering av selskaper, og ikke minst utforming av avtaler og diverse juridiske dokumenter i forbindelse med selskapsrett, som for eksempel oppkjøp og fusjoner m.v.


Rettssaker kan bli dyre og tar ofte mye tid og krefter, og kan vare i flere år, særlig dersom en av partene anker saken videre oppover i rettssystemet til lagmannsretten og høyesterett.

En alminnelig rettsprosess med bistand av advokat starter gjerne med at klient og advokat har et møte hvor klienten forteller om saken og dens bakgrunn. Hvorpå advokaten, i enkle saker allerede da kan gi en vurdering av saken og prosessrisiko og anbefalinger om videre saksgang. Men mer vanlig er det at advokaten må bruke noe tid på å gjennomgå dokumentasjon og gjøre undersøkelser rundt de juridiske spørsmål før advokaten kan gi sitt råd.

Deretter tar advokaten kontakt med motparten, eventuelt hans advokat, for å fremsette krav og/eller sondere om det er mulig å løse saken i minnelighet. Dersom det ikke oppnås enighet starter saken som hovedregel, dersom den blant annet gjelder tvistesum med verdi under 125.000, i forliksrådet.

Forliksrådet vil først og fremst forsøke å megle i saken, men kan også avsi dom dersom saken gjelder formuesverdier med tvistesum under 125.000 og en av partene ber om dette, eller dersom begge parter samtykker selv om det dreier seg om større verdier. Men dersom faktum og/eller de rettslige problemstillinger er kompliserte er det uansett svært sjeldent at forliksrådet avsier noen dom i saken, og saken må bringes inn for tingretten for å få en avgjørelse.

Saker med verdi under 125.000 gjennomføres nesten alltid som småkravsprosess, hvor formålet er at saksforberedelse og gjennomføring av rettsaken skal søkes tilpasset tvistens størrelse, herunder så begrenser reglene en tapende parts ansvar for motpartens advokatutgifter.

Det er også klare begrensinger i adgangen til å anke saker som er avgjort etter reglene for småkravsprosess, da anke fordrer samtykke fra lagmannsretten, som det ikke er enkelt å få.

I større saker, eller hvor parten ser på saken som prinsipielt viktig, er det ikke uvanlig at den tapende part anker til lagmannsretten, og videre helt til høyesterett.


Over 90 % av alle norske advokater er medlem i Den Norske Advokatforening, og forplikter seg samtidig til å etterleve foreningens regler for etterutdanning og advokatetikk. Advokater som er medlem i Advokatforeningen plikter å synliggjøre dette, for eksempel ved å ha med
«M.N.A», «MNA» eller «Medlem av Advokatforeningen» på sine brevark.


Alle advokater, uavhengig av om de er medlem i Advokatforeningen, plikter å overholde Regler for god advokatskikk, som fremgår av advokatforskriftens kapittel 12.

De advokatetiske reglene angir innledningsvis at formålet med reglene er å sikre at advokater etterlever de grunnleggende etiske prinsippene i et sivilisert rettssamfunn i utøvelsen av sitt advokatvirke. Samt at advokaten har plikt til å fremme rett og hindre urett, ivareta klientens interesser på best mulig måte, og de fastslår prinsippet om advokaters uavhengighet og integritet og taushetsplikt.

Reglene inneholder også overordnede bestemmelser og retningslinjer om hvordan advokater kan beregne sitt honorar, og de gir hjemmel for klienten til å klage advokatens honorarkrav inn for Advokatforeningen m.v.

De advokatetiske regler inneholder også krav til advokaters regnskapsførsel og hvordan advokaten skal behandle penger som tilhører klienten, for eksempel der hvor en motpart betaler inn et erstatningsbeløp til advokaten i stedet for direkte til klienten, disse skal holdes skilt fra advokatens egne konti og oppbevares på egen klientkonto.


Dersom klienten mener at advokaten har brutt regler for god advokatskikk, for eksempel brutt taushetsplikten eller beregnet for høyt honorar, kan han klage til Advokatforeningens disiplinærutvalg.

Advokater som driver advokatvirksomhet i eget navn, plikter å tegne sikkerhet hos et forsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak som dekker advokatens erstatningsansvar. Det er imidlertid ikke uvanlig at advokater i sin oppdragsbekreftelse tar inn bestemmelser som i forskjellig grad begrenser ansvar og beløp.

Ta gjerne kontakt med advokat Kjetil Raaness dersom det er spørsmål. Enten på 92881458 eller ved å bruke kontaktskjemaet.